Om Spelet

Maria og Josef er på vei over Jæren. Danskekongen har befalt at alle vestlige jøder må ha leidebrev for å oppholde seg i landet. De er derfor på vei til Stavanger for å hente dette.

Vi er i desember. Det er kaldt. Ungjenta Maria er høygravid. Ferden over Jæren er farefull. De blir satt på mange prøver. Overalt ber de om hjelp. De ber om overnatting og litt mat. Men det er like før jul og ingen har tid til det unge paret. Dessuten er det ingen som slipper jøder inn i huset.

Langt om lenge kommer de til en liten bygd. De er utslitt. Maria tror at fødselen kan være i gang. De ser lys i en liten, fattigslig stue. Her banker de på. Døren blir slått opp og de blir invitert inn til den fattige familien som har lite, men deler alt.

Alle dører var stengte. Ingen herberger slapp oss inn, men her, hos denne fattige familien, i denne lille bygda, ble vi møtte med åpne armer. Ingen skal vite hvor navnet kom fra, ingen skal huske når det skjedde, men fra i dag skal alle kalle denne bygda for Julebygda. – Maria

I begynnelsen …

I Julebygda er det en slik holdning at det vi vil – får vi til. Det har over tid bygget seg opp et ønske om å få sette Julebygda på kartet, og hva er vel mer naturlig enn at vi spiller på det flotte navnet vi har.

En liten gruppe reiste sørover for å se hva de kunne lære om Julebyen som har stor suksess i Egersund. Julebygdingene kom frem til at vi ville være annerledes enn Egersund, og dermed ble idéen om et julespel født. Som sagt så gjort – julespelet ”Jødenes konge” av Håvard Rem ble satt opp julen 2008. Det ble en stor suksess med nesten 1000 tilskuere på de 4 oppsetningene.

”Det skjedde i Julebygda…”

Når vi nå går i gang igjen, har vi lykkes i å få Arnt Olav Klippenberg til å skrive et julespel spesielt for Julebygda, der stedsnavn og bygninger fra bygda er lagt inn i handlingen. Han har kalt spelet ”Det skjedde i Julebygda…” Spelet skal foregå ute foran Julebygda kapell. Det blir plass til 300 tilskuere på åpen tribune.

Derfor falt jeg for Julebygda

Julebygda er verdens beste julenavn. Det er i tillegg ekte. Her står ingen fiks reklamemann bak. Bygda heter Julebygda. Det som gjør navnet spennende for meg som forfatter, er at ingen vet sikkert hvor det kommer fra og hva det betyr. Dermed åpner mulighetene seg og det er lov å dikte videre.

«Det skjedde i Julebygda…» er ikke et typisk julespel med tre vise menn og barn utkledd som sauer. Vi har laget en spennende røverhistorie fra rundt 1810 om et ungt jødisk par på flukt over Jæren mot Stavanger. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at her dukker navnet Julebygda opp.

Vi tre som står bak selve spelet er opprinnelig revyfolk; Øystein Ellingsen og jeg i gruppa Show Chow og Ingvar Hovland som har arbeidet sammen med folk som Tønes, Kristian Arntsen og Lars Martin Myhre eller som tekstforfatter for Vamp (Månemannen).
Jeg tror det kan bli skikkelig trivelig ute i Julebygda i desember og håper at riktig mange vil være med og dra lasset.

Arnt Olav Klippenberg